“Et selskap som har alt”

Lærling Regine S. Stapnes kommer fra Egersund, jobber for Sira-Kvina og bruker fritiden på hest og hund. Travle ettermiddager gir effektive arbeidsdager, mener Regine, som har stor glede av jobben sin på lageret.

Trang til nye utfordringer, mer praksis og et selskap som trengte flere hender, har tatt Regine Stapnes (23) til der hun er i dag. Til Tonstad, en jobb hun stortrives i og et hus med eplehage som hun får låne av sin arbeidsgiver, Sira-Kvina kraftselskap.

På kontoret i beredskapslageret svarer hun på e-post, tar imot pakker, varer og sørger for booking av de til sammen 49 poolbilene.

– Lageret fungerer nesten som en butikk der ansatte er innom jevnt og trutt for å hente ut utstyr, forklarer Regine som ønsker alle velkommen.

En varm velkomst på Tonstad

Hunden Leia står trofast ved matmors side og venter på oppmerksomhet. Det får hun. Ofte. Leia er nemlig med Regine over alt.

Når avtale om intervju skal finne sted, forteller Regine at kollegene i Sira-Kvina kraftselskap kjenner Leia like godt som de kjenner henne. Og at duoen fra «okka by» tilfører litt mer enn bare system på lager og varemottak. God stemning og trivsel, rett og slett. Regine smiler.

– Jeg er heldig som har veldig kjekke kolleger, og fikk en velkomst som var over all forventing.

For det var ikke helt planlagt at Egersund-jenta skulle til Sirdal, et sted hun mest av alt hadde assosiert med fotballkamper og ski. Men da hennes tidligere sjef i Egersund-bedriften «Verktøy og Industri», Jarle Nesvåg, lanserte ideen om å vurdere Tonstad og Sira-Kvina kraftselskap, ble hun nysgjerrig.

– Da jeg først kom hit til Tonstad, og traff så mange hyggelige kolleger, ble jeg veldig motivert og tenkte at her kan jeg lære mye nytt. Og det skulle vise seg å stemme godt, sier Regine.

I februar 2024 tok Regine sitt første fagbrev, i salg og service. Og allerede i mai 2024 var hun tilbake på Tonstad og i gang med nytt fagbrev.

Til tross for Sira-Kvina kraftselskaps knapt 110 ansatte, har selskapet stort sett alltid rundt fem lærlinger under utdanning.

– Det har vært, og er en viktig og prioritert del i selskapet, sier HR- og informasjonsleder, Gro Helene Tonstad. – I flere tilfeller har vi lærlinger som starter på fagbrev nummer to, forteller hun. Og mener Regine er et godt eksempel på en slik elev.

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Stappfullt av Tonstad-epler

Turer i Tonstad-heiene og fotballkamper med nye venner prioriteres av Egersund-jenta. Men aller høyest på prioriteringslisten står fire hester i Egersund. Stort sett alle ettermiddager brukes enten i stallen eller på tur og trening med hunden.

– I dag har jeg med meg noe ekstra godt, sier hun og smiler lurt.

To papirposer stappfulle av røde, saftige epler fra hagen på Tonstad står og venter. Nå kaster fire flotte hester lange blikk etter jenta med eplene. Og snart traver Oldenburgeren Diaccina, Goldie, Fiona og føllet Dariano, fornøyd rundt i luftegården etter å ha fått både epler, kos og klem.

– Jeg har vokst opp uten dyr, men valgte å ta Naturbruk VG1og hest & hovslagerfaget VG2 på KVS-Lyngdal, samt VG3 påbygg på Dalane VGS, forteller hun.

Nå er det fagbrev i lager og logistikk som er aller viktigst, og i Sira-Kvina kraftselskap har Regine fått en jobb som passer henne godt.

– Sira-Kvina kraftselskap har ALT! Mekanikere, elektrikere, lastebilsjåfører, renholdere, IT, ingeniører, listen er lang.

–  I tillegg er de i Sira-Kvina flinke til å legge merke til sine ansatte på en unik måte. Det synes jeg sier mye om selskapet, sier Regine.

Sauebonde med teft for tele

Bente Lise Gystøl går i skytteltrafikk mellom hus og fjøs. 110 lam er ventet fra de 75 drektige sauene. Det betyr et par ukers avbrekk for den ellers så iherdige tele- og IKT-ingeniøren i Sira-Kvina kraftselskap.

I Sira-Kvina har jeg fått en god gjeng med fantastiske kolleger. Miljøet er veldig bra og jeg får konsentrere meg om det jeg liker aller best, i skjæringspunktet mellom kraft og IT-sikkerhet.

- Bente Lise Gystøl, Tele- og IKT-ingeniør i Sira-Kvina

For 29 år gamle Bente Lise Gystøl er livet godt. Nå får hun nemlig gjøre mye av det hun liker best. Kombinasjonen drømmejobb i Sira-Kvina kraftselskap DA der hun planlegger fiberpunkter mellom de ulike kraftlokasjonene, og livet som sauebonde på en gård på Helleland er rett og slett topp.

- Jeg har ingen grunn til å klage, nei, sier hun på mykt Moi-mål.

Hun har ferie for å ta seg av drektige sauer og nyfødte lam. Det foregår på gården som hun nå har flyttet til – som nygift bonde. Bente Lise Gystøl er et friskt pust på gården Dybingen på Helleland. Her har hennes svigerfamilie drevet gård i 100 år, og stedet har uten tvil sjarmert henne. Og så hjalp det veldig at bondesønnen også var kjekk.
- Når våren setter inn for fullt og beitemarkene blir grønne, er det ingen steder jeg heller vil være, sier hun. 

Ny rolle og mer ansvar

Til daglig jobber Bente Lise med å planlegge og drifte diverse telekommunikasjon i Sira-Kvina kraftselskap. Det kan dreie seg om både fiber, sprede-nett, telefoni eller driftsradio.

Men nå sitter Bente Lise godt tilbakelent i sofaen i det over hundre år gamle kårhuset som de har overtatt og pusset opp. Fra sofaen kan de se rett ut på beiteområdet, og på brudebildet av henne og Jan Tore. I løpet av en ganske kort periode på fem måneder har Moi-jenta giftet seg, byttet jobb og flyttet på gård. Men det er en ting som slår noen ørsmå sprekker i idyllen. Gården på Dybingen ligger nemlig langt fra noe som kan kalles telekommunikasjon, eller fiberkabler. Det synes Bente Lise er litt paradoksalt. Med fagbrev i telekommunikasjonsmontør-faget er det tungt å erkjenne at nett-tilgang er såpass dårlig.

- Det eneste stedet det er bitte-litt 4G, er oppi en kopp i kjøkkenskapet! Bente Lise ler og tar det hele med fatning. Heldigvis tar mobil-dekningen seg opp på vei nordover i Gyadalen, til jobb på Tonstad.
I 2023 fikk nemlig Bente Lise et jobbtilbud som innebar drømmestillingen. Det å være tele- og IKT-ingeniør i Sira-Kvina var en rolle hun kunne svare ja til på flekken.

- Jeg har jobbet i ulike bedrifter siden jeg var ferdig med fagbrev nummer to, og har i disse årene skaffet meg god innsikt både i elektrikerfaget og i telekommunikasjonsmontørfaget. Jeg har vært innom alt fra Huawei til Ericsson, trukket linjer, jobbet med kobberkabler og 5G-utbygging, og med smarte styringssentraler på jobb for selskapet OneCo, forteller hun.

Til tross for sin unge alder har hun allerede rikelig med erfaring og kompetanse.

Hektisk hverdag

- I Sira-Kvina har jeg fått en god gjeng med fantastiske kolleger. Miljøet er veldig bra og jeg får konsentrere meg om det jeg liker aller best, i skjæringspunktet mellom kraft og IT-sikkerhet, sier Gystøl som fra før også har erfaring med både fiber, brannvarsling og mobilsite (5G).

Den tekniske avdelingen Bente Lise jobber i består ikke uventet av mange menn, noe Moi-jenta synes er veldig ok, og helt normalt. Slik har det tross alt vært i alle jobbene hun har hatt så langt. Foruten mange hyggelige kolleger, omgir Bente Lise seg daglig med firbeinte venner. Og når hun kommer hjem fra jobb er det fjøsstell som venter, sammen med mannen Jan Tore. Spesielt gjeter-hunden Nemi får ekstra mye oppmerksomhet og trening fra matmor Bente Lise, og snart kommer en ny hund.

Og forhåpentligvis bedre nett!

Hun tok et grønt skifte

Marit Bjordal liker både å labbe på ski og få ting til å gro. Sivilingeniøren fra Bergen som har lang og bred erfaring, pluss en doktorgrad, gikk i 2022 fra svart til grønn fornybar næring og begynte å betale for å få grave i jorden. Grønnere på jobb og grønnere på hjemmebane altså.

Det beste med å jobbe i Sira-Kvina er de utrolig flotte folkene. De er oppriktig glade i Sira-Kvina og bryr seg om anleggene og selskapet på en veldig fin måte.

- Marit Bjordal, utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina

I stuen hjemme på Røyneberg i Sola kommune sitter Marit Bjordal på hjemmekontor, slik hun gjerne gjør på fredager. Og av og til på mandager. Men stort sett er Bjordal på Tonstad i Agder. Der er hun utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina kraftselskap og sammen med tolv personer bidrar hun med sin ekspertise innen prosjektutvikling, dammer, IT og miljø.

Andelsgård og stiklinger

I stuen her ute blant åkerlandskap og beitemark vokser og gror det hvor enn man snur seg. Avleggere, stiklinger, grønnsak-spirer og potteplanter i skjønn harmoni.
- Jeg har nok drept en del planter og, sier Marit og ler på spørsmål om på hvilket nivå hun bruker sine grønne fingre. 
Men det ser ikke verre ut enn at hun får ting til å gro, og interessen har eskalert med årene.
- Det siste sprellet er et medlemskap i en andelsgård. Der betaler jeg en sum for å kunne høste nydelige grønnsaker. I tillegg koster det en innsats i åkeren om våren sier hun og smiler lurt.

Til tross for at Marit er fra Bergen, skjønte hun tidlig at det var i Stavanger det skjer, og mesteparten av karrieren har hun derfor jobbet i energihovedstaden. Knappe to år har gått siden hun gikk fra Offshore Norge, med kontor i byen og kort vei til jobb, til en hverdag i kraftbransjen. Nå har hun blitt pendler.
- Jeg har en stor bolig på Tonstad. Egentlig et hus, bygget for ingeniør-familiene som bidro til å bygge Sira-Kvina som et selskap tilbake på 60- tallet. Jeg føler meg heldig, selv om «hybelen» min medfører at jeg både må måke snø om vinteren og klippe plen om sommeren, forteller hun.
I bygda med knappe to tusen innbyggere opplever hun en kultur som best kan beskrives som veldig tett og god.
- Folk bryr seg om hverandre. Og så bryr de seg om Sira-Kvina. Det å jobbe i et selskap som er så kjært for så mange, det betyr noe, sier Marit.

En 60-åring i utvikling

Marits doktorgrad handlet om erosjon og korrosjon av slitasjebestandig belegg, en doktorgrad som den gang den ble skrevet, delvis var finansiert av vannkraften. Men det var lenge før Marit hadde tenkt seg inn i bransjen.

I løpet av sin karriere har hun hatt flere lederroller, blant annet i Laerdal Medical, og etter det, ti år med oljevirksomhet bak seg. Da hun for to år siden skiftet kurs var det etter et tips fra mannen.
- Han jobber selv inn mot kraftbransjen og skrøt veldig av Sira-Kvina. Det gjorde meg veldig nysgjerrig, sier Marit og smiler.
Dermed fikk hun en ny, utfordrende og spennende jobb i en bedrift der grønn og fornybar kraft, og forvaltningen av denne, er oppdraget. Som en av åtte personer i ledergruppen i et selskap som vil vokse, ser Marit frem mot mange spennende utfordringer. I fjor feiret Sira-Kvina 60 år, og med anlegg som har nådd samme alder sier det seg selv at det må både fornying og utvikling til. Og det er Sira-Kvina godt i gang med.

Kraft til å gjennomføre grønt skifte

Sira-Kvina er en relativt liten organisasjon på 110 ansatte som forventer en viss utvikling både i antall ansatte og i form av kunnskap i årene som kommer.
- Vi deltar ofte i felles bransjeinitiativ for å utvikle mer kompetanse innenfor alle fagområdene våre. I tillegg jobber vi ofte sammen med ledende fagmiljø i Norge for å bidra med vår kompetanse og for å utvikle oss i takt med bransjen.

Sira-Kvina er godt forberedt på et grønt skifte og har muskler til også å gjøre en stor forskjell. Som utviklings- og teknisk sjef har Bjordal og ledergruppen en klar strategi for hvordan det skal gjøres.
- De siste årene har kraftmarkedet endret seg betraktelig.  Det grønne skiftet krever energi, og det spås et kraftunderskudd om kun få år.  Kraftbransjen er opptatt av mer effekt og energilagring, og i Sira-Kvina har vi stor magasinkapasitet. Vi er med andre ord godt posisjonert til å bidra og utreder nå mulighetene som ligger i våre vassdrag og anlegg.

I 2023 markerte Sira-Kvina 60-års jubileum og noen av de eldste anleggene er derfor modne for rehabilitering. Sjefen for utvikling og teknologi ser imidlertid på dette som en ideell mulighet for modernisering og effektivisering. Men hjemme vil det fortsatt handle om å få frø til å spire for så å høste.

Eivind lever drømmen på Tonstad

Når temperaturen øker og snøen synker er leder for vedlikeholdsstyring, Eivind Skregelid, i sitt ess. «Eda mil» på skøyteskiene etter jobb er den perfekte avkobling etter en travel arbeidsdag.

Jeg er en person som liker å lede og bidra til utvikling, og i jobben jeg har nå er det gode muligheter for det.

- Eivind Skregelid, leder vedlikeholdsstyring i Sira-Kvina

Lederen for vedlikeholdsstyring i Sira-Kvina kraftselskap har en utstoppet svartbjørn i stuen og et bisonhode på veggen i kjelleren. Han har som regel ski og fiskestang i bilen og er engasjert i både idrett, friluftsliv, lokalmiljø og i Sira Kvina-ansattes ve og vel.

Han er en ekte Sirdøl vil nok mange si. Født med ski på beina, fiskestang i hånda og jaktgevær over skulderen. Og jammen hadde han elektrikerferdigheter også. Dermed ble veien inn i vannkraftsbransjen og Sira-Kvina naturlig.

Eivind var glad da han kunne legge den dårligste vinteren i manns minne bak seg, og bruke mer tid på sin nye kjæreste. I juni 2024 fikk han også den nye jobben som leder for vedlikeholdsstyring, etter å ha vært komponentansvarlig i en lengre periode. Den nye jobben innebærer også et større ansvar for 11 ansatte, en solid gruppe bestående av elkraft- og maskiningeniører.

Snøsmelting og bakervarer

Fra kontorvinduet har Skregelid utsikt over Sirdalsvannet og til det han og kollegene med glimt i øyet kaller «mopeden», Å Energis kraftverk «Finså». Et kraftverk som har en installert effekt på 23 MW og en produksjon på 147 GWh. (til sammenligning har Tonstad kraftverk en installert effekt på 960 MW og en produksjon på 3800 GWh) Tonstad er også det mest-produserende kraftverket i landet.

Tobarns-faren Eivind er en av rundt 1000 innbyggere som bor på Tonstad, og blant de 120 som jobber i kraftselskapet Sira-Kvina. Skregelid har ansvar for sikkerhet, vedlikehold og jobber blant annet sammen med ingeniørresursene for å optimalisere og revidere vedlikeholdsprogram- og rutiner i vedlikeholdssystemet, samt bidra til å koordinere prosjekter og utbedringer.

- I Sira-Kvina drifter vi også et såkalt SF6-anlegg, forteller Skregelid som nå er inne på noe viktig. For på dette området er Sira-Kvina kjent for å ha høy kompetanse. - Vi samarbeider tett med Statnett og har tatt på oss flere oppdrag for BKK / Eviny. På den måten kan vi dele kunnskapen og erfaringen vi har gjort oss på dette området, sier Skregelid som har mye av æren for erfaringsoverføringen.   

- Jeg er en person som liker å lede og bidra til utvikling, og i jobben jeg har nå er det gode muligheter for det, sier Eivind.

Han har tidligere vært leder i fagforeningen NITO og har vært ansattrepresentant i styret til Sira-Kvina.

Født med ski på beina

Tonstad Bakeri ligger sentralt i sentrum og er kjent for sine gode boller og brød. Nå sitter Eivind på generasjonsbakeriet og tygger i seg en god og saftig solskinnsbolle. Vinteren er i ferd med å slippe taket, men fortsatt er det gode skiforhold.

- Det beste med denne tiden på året, etter påske, når nettene er kalde, og solen smelter litt snø på dagtid, er når jeg kan få meg en lang skitur innover heia.  Det å suse på ski innover heia, eller «eda mil» som Eivind sier, på skøyteski på skareføre – det er det beste han vet.

Eivind Skregelid er oppvokst i Sirdal, født av foreldre fra Flekkefjord. Med en far som jobbet som hydrolog i Sira-Kvina i over 40 år, har han praktisk talt «vokst opp» i Sira-Kvina.

Foreldrene slo seg ned på Tonstad på grunn av jobb og interessen for natur og friluftsliv. For Eivind ble det en strålende oppvekst.

- Jeg har gått sinnsykt mye på ski. I hele oppveksten, på skigymnaset og i hele mitt voksne liv. Langrenn, skiskyting, løping og fotball. På Tonstad er folk aktive som få, forteller Eivind som foruten å gå på ski også spiller på A-laget, er aktiv fiske- og jaktmann og aktiv i mye av det sosiale som skjer i bygda.

Fabelaktig med fagbrev

Unge nyutdannede med fagbrev både var og er veldig attraktive for Sira-Kvina, noe som også   gjorde det lett å velge fagretning for Eivind. Han begynte med å ta fagbrev som energimontør i Sira-Kvina.

- Etter endt læretid gikk turen videre til Stavanger på teknisk fagskole. Jeg var heldig og fikk fast jobb i Sira-Kvina mens jeg gikk på skole i Stavanger. Etter hvert, da barna var små, begynte jeg på deltidsstudier på NTNU i Trondheim for å ta Bachelor innen elkraft. Det ble noen ekstremt travle år med jobb, studier og familie.

Sira-Kvina har endret seg som selskap siden Eivind startet opp som lærling i 2003. På den tiden var det mer en driftsorganisasjon. Mens nå er det veldig mye mer som skjer. Alt det gamle skal fortsatt vedlikeholdes, men nå har vi også flere store og spennende prosjekter på gang.  

- Vi har behov for unge, flinke folk og har planer om å vokse de neste årene. Flere pumpekraftverk kan bli en realitet og vil komme til å kreve flere folk, forteller Skregelid.

Ak&Ve

Miljø og kultur i Sira-Kvina kraftselskap er suverent. Det mener i hvert fall lederen i festkomiteen «Ak&Ve», også dette Skregelid. Årlige fester på høst og vår, julebord, utenlandsturer, fysisk aktivitet med mer.

- Vi jobber aktivt året rundt med ulike aktiviteter og initiativ for at ansatte skal trives og utvikles sosialt. Den gode oppslutningen tror Skregelid henger sammen med trygghet og tillit og at innbyggerne på Tonstad er ekstra glade i hjemplassen sin.

- Vi har et lite samfunn og er omgitt av vanvittig flotte friluftsmuligheter, sier Eivind som selv fisker daglig mens han drømmer om jakt i Alaska. Det er nemlig lenge siden langturen i 2009, da han var på jakt i Canada og kom hjem med en bjørn i bagasjen! I dag har svartbjørnen fått hedersplass i stuen, som jo i seg selv er imponerende. Men overraskelsen slutter ikke der. I kjelleren har nemlig Skregelid flere titalls utstoppede dyr; store dyr, farlige dyr. Elg, hjort, bison, rev, ...! «Skregelids eget museum» - på Tonstad, rett og slett.

Tennes av hestekrefter og pinlig nøyaktighet

Kraft, kultur og kvalitet. Det er kraftverkstekniker Simen André Moi sin korte beskrivelse av hvorfor han digger jobben i kraftverket i Åna-Sira.

Jeg kan med hånden på hjertet snakke både varmt og lenge om jobben min, og håper at det kan bidra til at andre blir inspirert. I så fall kan jeg gjerne friste med at man som kraftverksteknikker både må håndtere bil, snøscooter, truck, kran, og båt. Til sammen bidrar det til veldig spennende hverdager.

- Simen André Moi, kraftverkstekniker

Utad kan det virke som om Flekkefjæringen Simen André Moi har rolige dager i kraftverket i Åna-Sira. Et knøttlite tettsted man kommer til etter at man har snirklet seg ned langs smale veier med altfor mange bobiler. Her råder sørlandsidyll og rolig tempo. På en god dag hører man humler summe, og hører man ekstra godt etter hører man også at det summer fra kraftverket. Det er blant annet kraftverkstekniker Simen André Moi sin fortjeneste.

Ble en av de heldige

Innenfor porten til fjellhallen durer de voldsomme kreftene rundt egen aksling og pusher 375 000 liter vann gjennom kraftverket – hvert eneste sekund.

- Min jobb er å kunne litt om alt, og kunne fikse det som eventuelt er feil, forteller Simen André mens han rusler gjennom maskinsalen. Som kraftverkstekniker i kraftverket som er mange år eldre enn ham selv, har han en viktig rolle som innebærer drift og vedlikehold på tre Francisturbiner som hver gir 50 MW. I tillegg utføres det årskontroller på alle komponenter kraftverket har å tilby. Det gjør at man blir veldig godt kjent med hver eneste lille komponent.
- Det var pappa som så at Sira-Kvina kraftselskap søkte etter lærlinger. Han mente jeg burde søke, noe jeg gjorde. Og så fikk jeg plass! En læreplass i Sira-Kvina kraftselskap henger sykt høyt for en ung gutt som har tatt elektro på videregående. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, forteller han.

Kjenner på et ansvar

Åna-Sira Kraftverk er det eneste kraftverket i Sira-Kvina som ligger i Flekkefjord kommune og utgjør sammen med Solhom Kraftverk og Rafoss Kraftverk område Sør. Dette er det siste kraftverket i Sira Kvinas to kjeder langs Sira og Kvina vassdraget.

Moi har likt at anleggene ligger avsides, og at han blir sendt litt rundt for å fikse forskjellig. Det gjør arbeidshverdagen variert. Fellesmøte med alle de andre områdene gir ansatte en felles oversikt på hva som ligger av arbeid og status på kraftverkene.

- Nå har jeg jobbet i selskapet i syv år og har tilegnet meg mye kunnskap om hva som skal til for å drive et kraftverk. I løpet av denne tiden har interessen for vannkraft og hva som faktisk må skje for at strøm skal komme i stikk-kontakten hjemme, har ikke blitt mindre for å si det sånn, sier han lurt.

Elkraft-studier på Teknisk Fagskole har blitt et naturlig skritt videre for flekkefjæringen. Selv om han må kjøre til Lyngdal hver mandag ettermiddag for flere timer med skole.

- Det har vært planen min hele tiden og studiet er akkurat like interessant som jeg hadde forventet.

Fast - but not furious

Det er ikke bare det som skjuler seg under panseret til en Francis-turbin som interesserer Simen André. Motoren under hans egen Nissan Skyline (en smekker -93 modell i tilfelle du lurte), er like interessant.

- Etter å ha sett «The fast and the furious» bare MÅTTE jeg ha en slik bil. For det å kjøre, mekke og bruke tid på denne bilen er noe av det absolutt kjekkeste som finnes! Det forklarer også deltakelsen i «Eurorally» og 5800 kilometer bak rattet.

Den velpleide Nissan Skyline-doningen kjøres titt og ofte til Lyngdal der ryktet sier at man kan få seg en spesielt god milkshake. Den spanderer kjæresten, mens Simen André spanderer bensin. En god deal synes de begge.

Rekruttere og inspirere

Simen André Moi er en fyr som gjerne snakker om faget sitt, om den faglige reisen og om hvorfor det er meningsfylt å jobbe med grønn energi. I kraftverket i Åna-Sira tar han gjerne imot skoleklasser og når HR spør om han vil være med på utdanningsmesser.

- Jeg kan med hånden på hjertet snakke både varmt og lenge om jobben min, og håper at det kan bidra til at andre blir inspirert. I så fall kan jeg gjerne friste med at man som kraftverksteknikker både må håndtere bil, snøscooter, truck, kran, og båt. Til sammen bidrar det til veldig spennende hverdager, sier han overbevisende.

- Og så har vi en ganske høy gjennomsnitts-alder her på bruket ser du, og kunne gjerne trengt noen flere yngre modeller, sier Moi med et godt glimt i øyet.

Direktøren som dro til fjells

Han har lang ledererfaring, stor sans for vannkraft og et hjerte som banker for Sirdal. Ta vel imot den nye kraftverksjefen i Sira-Kvina kraftselskap, Håvard Tamburstuen!

Rent faglig utmerker de ansatte i Sira-Kvina kraftselskap seg i de norske fagmiljøene, og kjennetegnes for å være langt fremme i relevante miljøer.

- Håvard Tamburstuen, kraftverkssjef

Det er sensommer og døren til terrassen på kontoret til Håvard står på gløtt, et kontor som er på størrelse med en middels stor studenthybel. Her er plass til både møtebord, godstol, romslig pult og finfin utsikt.

- Det er jo altfor stort sier han, og smiler. Men slik innredet man kontorer på 60-tallet.

Jeg tenker at størrelsen på mitt og mange av de andres kontor, sammenfaller dårlig med FNs bærekraftsmål som omhandler «ansvarlig forbruk og produksjon» som jeg er veldig opptatt av, så her blir det nok endringer ja, sier han lurt.

Ny jobb – samme bransje

Kontoret som Tamburstuen kom fra i oktober 2023, hadde navnet «Effekthuset» og var det nye hovedkontoret til strømnettselskapet Lnett, en del av Lysekonsernet. At Håvard gikk til et selskap i den utvidede Lyse-familien føltes riktig.

- Jeg har jobbet som administrerende direktør i Lnett siden 2016. Og før det i Dalane Energi. Strømnettet har faktisk vært mitt daglige virke siden 2007, sier Håvard som jaktet ny motivasjon.

Og stikkordet for den nye motivasjonen handler i stor grad om ledelse, og om å kombinere ledelse med teknikk og praksis.

- Etter en prat med Magne Bratland, administrerende direktør i selskapet, fikk jeg inntrykk av en spennende organisasjon som står overfor veldig spennende endringer i årene som kommer. Sira-Kvina kraftselskap produserer i dag rundt 6800 GWh årlig, og potensialet er større. Den utviklingen ønsker jeg å være med på.

I oktober 2023 begynte dermed Håvard i rollen som leder for 70 av de rundt 110 ansatte.

- Som administrerende direktør i Lnett var jeg tett på det politiske arbeidet om nye reguleringer, noe som også innebar frustrerte industriutbyggere og uenige ordførere. Nå ser hverdagen litt annerledes ut, mindre politikk og mer kraft, sier den nye kraftverksjefen i Sira-Kvina kraftselskap, Håvard Tamburstuen.

«Sense of urgency»

En sambygding har kommet hjem. Hjem til Tonstad for å jobbe med kraft. Mor var fra Sirdal og to onkler jobbet i Sira-Kvina. Huset på hjemstedet der mor vokste opp, er Håvards fristed nå, en plass han bruker ofte og som familien benytter som fritidsbolig hele året.

- Jeg kommer fra en hverdag der jeg har brukt mye av tiden min på politikk og regulering. Nå kommer jeg til et selskap der de fleste som går av som pensjonister nå, sier takk for seg i et selskap der de har hatt hele karrieren. Det forteller en hel del, sier han.

I energimiksen som Norge importerer, er det mye uregulert kraft. Vind- og solenergi kan som kjent ikke lagres. Derfor blir det desto viktigere med energi som kan lagres. Med typografien i Agder og Rogaland, altså nedslagsfeltet til Sira-Kvina – er dette ideelt.
 - Jeg tror det er viktig at vi får en slags «sense of urgency» i forhold til de ressursene vi forvalter sier Tamburstuen og forklarer; Hvilke valg vi gjør fremover blir veldig viktig for de som kommer etter oss.

Et selskap å regne med

Han er i full gang med å skaffe oversikt over mannskap og maskin. Hva slags kompetanse finnes, og hva har de behov for i tillegg. Hvilke strategiske valg skal Sira-Kvina kraftselskap ta, og hvilke innkjøp må gjøres?  Og hvordan står det egentlig til med de åtte kraftverkene når det kommer til vedlikehold og modernisering? En gap-analyse er med andre ord på dagsorden. Og fornyelsen i gang.

- Blant kraftverkene våre har vi blant annet Norges mest-produserende kraftverk, Tonstad kraftverk, som alene produserer over halvparten av vår totale leveranse. Bare i den ene maskinen renner det gjennom 80 000 liter vann i sekundet, sier Håvard. Han skryter av folkene også. Dyktige ansatte med et solid kvalitetsstempel utad.

- Rent faglig utmerker de ansatte i Sira-Kvina kraftselskap seg i de norske fagmiljøene, og kjennetegnes for å være langt fremme i relevante miljøer.

Nå skal Håvards regionale perspektiv som er utviklet over lang tid, og hans kompetanse og erfaring fra organisasjons- og lagbygging, komme til sin rett på Tonstad. Slik at selskapet kan stå enda mer på egne bein, og utrette enda større verdier – både overfor eiere og kommuner.

I 2022 uttalte Håvard at strømnettet må bygges ut betydelig, med ca. 1 milliard årlig frem mot 2035. Men hva slags investeringer er nødvendig for kraftverkene? Akkurat det har ikke Håvard svaret på helt enda, men det han vet er at fremtiden er grønn og at vannkraftens egenskaper kanskje er viktigere enn noen gang.
 

Lærling med teft for fart

I barndommen hørte Geir Josdal bestefar Harry fortelle historier fra jobben sin i Sira-Kvina kraftselskap. Det gjorde inntrykk. – En slik jobb vil jeg også ha, tenkte Geir.

Nå er Geir Josdal lærling i Sira-Kvina, og i gang med sitt andre fagbrev i kraftselskapet. Han er 22 år, bor i sin egen enebolig på Josdal og spiller fotball på Tonstad sitt 5. divisjons lag. Geir er en travel fyr og denne mandagen har han egentlig fri. Han skal nemlig få sauene ut på beite.

 Jeg kan med hånden på hjertet si, at dette er verdens beste sted å jobbe!

- Geir Josdal, lærling i energioperatørfaget

Scooterføre

- Som lærling i energioperatørfaget er jeg en del av det vi kaller for «område Nord». Det vil si at vi har ansvar for kraftverkene Tjørhom, Duge, Roskrepp og Kvinen. Min jobb er å lære meg så mye som mulig om drift og vedlikehold i kraftverkene, forteller Josdal og gir uttrykk for at dette er noe han liker veldig godt. - Jeg kan med hånden på hjertet si, at dette er verdens beste sted å jobbe!

Geir begynte i Sira-Kvina som industrimekanikerlærling på mekanisk verksted i 2020. I 2022 startet han på sitt andre fagbrev som energioperatør, og ble da en av ti som jobber i område Nord sammen med mekanikere, elektrikere og andre energioperatører. Kraftverkene de opererer produserer totalt 1086 GWh og kollega og leder Stig Tjomlid har ansvaret for at jobben blir gjort. Kraftverkene ligger med en viss avstand og alle fire har jevnt over høy produksjon. Det betyr mye jobb for Geir og kollegene. Olje og filter skal byttes, komponentene må fungere som de skal, og jevnlige inspeksjoner skal foretas.

Kraftverkene ligger ikke nødvendigvis tett til kjørbar vei, og det hender ofte, særlig gjennom vinteren, at Roskrepp, Kvinen og Duge må befares med scooter. Akkurat det har ikke Geir noe imot. Han har kjørt scooter siden han var liten og har scooter som en av sine lidenskaper. Han kjører mye, ofte og han kjører fort – i Sirdal snøscooterklubb.

- Når vi kjører løp er det enten løp over 2-dager eller drag racing. Ved sistnevnte handler det om å komme kjappest mulig i mål på en gitt distanse. Da kommer gjerne speedometeret opp i 180-190 Km/t. Men, understreker han, dette er kun på løp. På fritid eller på jobb er scooteren bare et fremkomstmiddel, et ekstra kjekt fremkomstmiddel, vel å merke.

Tonstad forever

På gården hjemme har Geir nylig kjøpt seg enebolig, og på sikt har han lyst å overta familiegården. Som tredje generasjons gårdbruker her på Josdal, har han mange planer for hva han ønsker å utrette på stedet. Og det gleder ham å se at det ikke bare er han som er hjemmekjær.

- Jeg merker at stadig flere jevnaldrende som kommer fra Tonstad, kommer hjem etter studier. Og det er ikke så rart. Det er jo en fin plass å bo, sier han beskjedent og legger til.  

- «Eg lige meg best heima..»

I 2026 skal Geir ta fagbrevet. Men fram til da er det kraftverksdrift som gjelder. Han kjenner på god mestring og at oversikten på hvordan et kraftverk drives begynner å sette seg for alvor.

- Jeg planlegger å ta teknisk fagskole etter at fagbrevet er på plass, og ser fram til en jobb i et arbeidsmiljø som jeg liker veldig godt. - Her er det jordnære, imøtekommende folk som vil hverandre vel, sier 22-åringen. Det må sies å være en god start på arbeidslivet.