1966
Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet 4. oktober 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvinavassdragene.
Utbyggingen har vært gjennomført i 6 byggetrinn i perioden 1963 til 1989. Det er i alt bygd 7 kraftverk med tunnelsystem og reguleringsmagasin.
Da konsesjonen forelå, ble det innkalt til konstituerende representantskapsmøte i Oslo 4. oktober 1963 der Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet.
Plassering av selskapets hovedkontor skapte en del diskusjoner blant eierselskapene. Planleggingsarbeidet hadde så langt blitt ledet fra kontorer i Oslo, og det var forslag om at også selskapets hovedkontor skulle ligge der. I tillegg ble både Kristiansand og Stavanger foreslått. Det ble oppfattet som et kompromiss da det ble bestemt at hovedkontoret skulle ligge på Tonstad.
Erfaringene har imidlertid vist at dette var en god løsning. Både under bygging og drift har det vært en stor fordel at hele organisasjonen er samlet og ligger nær anleggene. Denne nærheten har tilført hele organisasjonen økt lokalkunnskap og styrket kompetanse.
Første byggetrinn: 1963-1968
Her skulle de to vassdragene føres sammen ned til Tonstad kraftverk, men i første omgang valgte man å konsentrere seg om overføring og regulering i Kvina-vassdraget.
I kraftstasjonen ble det installert to aggregater, hver på 160 MW. Aggregatene var da Norges største. Øverst i vassdraget ble regulering foretatt i Roskreppfjorden. Lenger nede ble det bygget en dam ved Nesjen. Inntaksmagasin ble etablert i Homstølvatn.
Aggregatene ble satt i drift våren og sommeren 1968, og 1.oktober ble kraftverket offisielt åpnet.
Hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på Tonstad.
I 1966 ble hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på Tonstad, og det ble bygget opp en administrasjon for planlegging og kontroll av anleggsvirksomheten.
Bortsett fra de største damanleggene ble all planlegging utført på Tonstad.
Her ble det i løpet av anleggsperioden bygget ca 40 boliger til ansatte. Gjennom planlegging og utførelse av anleggsvirksomhetene ble det lagt avgjørende vekt på miljøtiltak ved å tilpasse anleggene til omgivelsene.
Bruk av landskapsarkitekter og samarbeid med NVEs natur- og landskapsavdeling har medvirket til gode og miljøriktige løsninger. I løpet av anleggsperioden ble det sprengt ut ca. 5 mill. m3 fast fjell. Mye ble brukt til damanlegg og ca. 100 km veier, resten er deponert og tilpasset terrenget best mulig.
For å motvirke konsekvensene av redusert vannføring på elvestrekninger nedstrøms damanleggene er det bygget til sammen ca. 60 terskler i regulerte vassdrag.
