Hun tok et grønt skifte

Det beste med å jobbe i Sira-Kvina er de utrolig flotte folkene. De er oppriktig glade i Sira-Kvina og bryr seg om anleggene og selskapet på en veldig fin måte.
 

Marit Bjordal, utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina

I stuen hjemme på Røyneberg i Sola kommune sitter Marit Bjordal på hjemmekontor, slik hun gjerne gjør på fredager. Og av og til på mandager. Men stort sett er Bjordal på Tonstad i Agder. Der er hun utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina kraftselskap og sammen med tolv personer bidrar hun med sin ekspertise innen prosjektutvikling, dammer, IT og miljø.

Andelsgård og stiklinger

I stuen her ute blant åkerlandskap og beitemark vokser og gror det hvor enn man snur seg. Avleggere, stiklinger, grønnsak-spirer og potteplanter i skjønn harmoni.
- Jeg har nok drept en del planter og, sier Marit og ler på spørsmål om på hvilket nivå hun bruker sine grønne fingre. 
Men det ser ikke verre ut enn at hun får ting til å gro, og interessen har eskalert med årene.
- Det siste sprellet er et medlemskap i en andelsgård. Der betaler jeg en sum for å kunne høste nydelige grønnsaker. I tillegg koster det en innsats i åkeren om våren sier hun og smiler lurt.

Til tross for at Marit er fra Bergen, skjønte hun tidlig at det var i Stavanger det skjer, og mesteparten av karrieren har hun derfor jobbet i energihovedstaden. Knappe to år har gått siden hun gikk fra Offshore Norge, med kontor i byen og kort vei til jobb, til en hverdag i kraftbransjen. Nå har hun blitt pendler.
- Jeg har en stor bolig på Tonstad. Egentlig et hus, bygget for ingeniør-familiene som bidro til å bygge Sira-Kvina som et selskap tilbake på 60- tallet. Jeg føler meg heldig, selv om «hybelen» min medfører at jeg både må måke snø om vinteren og klippe plen om sommeren, forteller hun.
I bygda med knappe to tusen innbyggere opplever hun en kultur som best kan beskrives som veldig tett og god.
- Folk bryr seg om hverandre. Og så bryr de seg om Sira-Kvina. Det å jobbe i et selskap som er så kjært for så mange, det betyr noe, sier Marit.

En 60-åring i utvikling

Marits doktorgrad handlet om erosjon og korrosjon av slitasjebestandig belegg, en doktorgrad som den gang den ble skrevet, delvis var finansiert av vannkraften. Men det var lenge før Marit hadde tenkt seg inn i bransjen.

I løpet av sin karriere har hun hatt flere lederroller, blant annet i Laerdal Medical, og etter det, ti år med oljevirksomhet bak seg. Da hun for to år siden skiftet kurs var det etter et tips fra mannen.
- Han jobber selv inn mot kraftbransjen og skrøt veldig av Sira-Kvina. Det gjorde meg veldig nysgjerrig, sier Marit og smiler.
Dermed fikk hun en ny, utfordrende og spennende jobb i en bedrift der grønn og fornybar kraft, og forvaltningen av denne, er oppdraget. Som en av åtte personer i ledergruppen i et selskap som vil vokse, ser Marit frem mot mange spennende utfordringer. I fjor feiret Sira-Kvina 60 år, og med anlegg som har nådd samme alder sier det seg selv at det må både fornying og utvikling til. Og det er Sira-Kvina godt i gang med.

Kraft til å gjennomføre grønt skifte

Sira-Kvina er en relativt liten organisasjon på 110 ansatte som forventer en viss utvikling både i antall ansatte og i form av kunnskap i årene som kommer.
- Vi deltar ofte i felles bransjeinitiativ for å utvikle mer kompetanse innenfor alle fagområdene våre. I tillegg jobber vi ofte sammen med ledende fagmiljø i Norge for å bidra med vår kompetanse og for å utvikle oss i takt med bransjen.

Sira-Kvina er godt forberedt på et grønt skifte og har muskler til også å gjøre en stor forskjell. Som utviklings- og teknisk sjef har Bjordal og ledergruppen en klar strategi for hvordan det skal gjøres.
- De siste årene har kraftmarkedet endret seg betraktelig.  Det grønne skiftet krever energi, og det spås et kraftunderskudd om kun få år.  Kraftbransjen er opptatt av mer effekt og energilagring, og i Sira-Kvina har vi stor magasinkapasitet. Vi er med andre ord godt posisjonert til å bidra og utreder nå mulighetene som ligger i våre vassdrag og anlegg.

I 2023 markerte Sira-Kvina 60-års jubileum og noen av de eldste anleggene er derfor modne for rehabilitering. Sjefen for utvikling og teknologi ser imidlertid på dette som en ideell mulighet for modernisering og effektivisering. Men hjemme vil det fortsatt handle om å få frø til å spire for så å høste.