Direktøren som dro til fjells

Rent faglig utmerker de ansatte i Sira-Kvina kraftselskap seg i de norske fagmiljøene, og kjennetegnes for å være langt fremme i relevante miljøer.

Håvard Tamburstuen, kraftverkssjef

Det er sensommer og døren til terrassen på kontoret til Håvard står på gløtt, et kontor som er på størrelse med en middels stor studenthybel. Her er plass til både møtebord, godstol, romslig pult og finfin utsikt.

- Det er jo altfor stort sier han, og smiler. Men slik innredet man kontorer på 60-tallet.

Jeg tenker at størrelsen på mitt og mange av de andres kontor, sammenfaller dårlig med FNs bærekraftsmål som omhandler «ansvarlig forbruk og produksjon» som jeg er veldig opptatt av, så her blir det nok endringer ja, sier han lurt.
 

Ny jobb – samme bransje

Kontoret som Tamburstuen kom fra i oktober 2023, hadde navnet «Effekthuset» og var det nye hovedkontoret til strømnettselskapet Lnett, en del av Lysekonsernet. At Håvard gikk til et selskap i den utvidede Lyse-familien føltes riktig.

- Jeg har jobbet som administrerende direktør i Lnett siden 2016. Og før det i Dalane Energi. Strømnettet har faktisk vært mitt daglige virke siden 2007, sier Håvard som jaktet ny motivasjon.

Og stikkordet for den nye motivasjonen handler i stor grad om ledelse, og om å kombinere ledelse med teknikk og praksis.

- Etter en prat med Magne Bratland, administrerende direktør i selskapet, fikk jeg inntrykk av en spennende organisasjon som står overfor veldig spennende endringer i årene som kommer. Sira-Kvina kraftselskap produserer i dag rundt 6800 GWh årlig, og potensialet er større. Den utviklingen ønsker jeg å være med på.

I oktober 2023 begynte dermed Håvard i rollen som leder for 70 av de rundt 110 ansatte.

- Som administrerende direktør i Lnett var jeg tett på det politiske arbeidet om nye reguleringer, noe som også innebar frustrerte industriutbyggere og uenige ordførere. Nå ser hverdagen litt annerledes ut, mindre politikk og mer kraft, sier den nye kraftverksjefen i Sira-Kvina kraftselskap, Håvard Tamburstuen.

«Sense of urgency»

En sambygding har kommet hjem. Hjem til Tonstad for å jobbe med kraft. Mor var fra Sirdal og to onkler jobbet i Sira-Kvina. Huset på hjemstedet der mor vokste opp, er Håvards fristed nå, en plass han bruker ofte og som familien benytter som fritidsbolig hele året.

- Jeg kommer fra en hverdag der jeg har brukt mye av tiden min på politikk og regulering. Nå kommer jeg til et selskap der de fleste som går av som pensjonister nå, sier takk for seg i et selskap der de har hatt hele karrieren. Det forteller en hel del, sier han.

I energimiksen som Norge importerer, er det mye uregulert kraft. Vind- og solenergi kan som kjent ikke lagres. Derfor blir det desto viktigere med energi som kan lagres. Med typografien i Agder og Rogaland, altså nedslagsfeltet til Sira-Kvina – er dette ideelt.
 - Jeg tror det er viktig at vi får en slags «sense of urgency» i forhold til de ressursene vi forvalter sier Tamburstuen og forklarer; Hvilke valg vi gjør fremover blir veldig viktig for de som kommer etter oss.

Et selskap å regne med

Han er i full gang med å skaffe oversikt over mannskap og maskin. Hva slags kompetanse finnes, og hva har de behov for i tillegg. Hvilke strategiske valg skal Sira-Kvina kraftselskap ta, og hvilke innkjøp må gjøres?  Og hvordan står det egentlig til med de åtte kraftverkene når det kommer til vedlikehold og modernisering? En gap-analyse er med andre ord på dagsorden. Og fornyelsen i gang.

- Blant kraftverkene våre har vi blant annet Norges mest-produserende kraftverk, Tonstad kraftverk, som alene produserer over halvparten av vår totale leveranse. Bare i den ene maskinen renner det gjennom 80 000 liter vann i sekundet, sier Håvard. Han skryter av folkene også. Dyktige ansatte med et solid kvalitetsstempel utad.

- Rent faglig utmerker de ansatte i Sira-Kvina kraftselskap seg i de norske fagmiljøene, og kjennetegnes for å være langt fremme i relevante miljøer.

Nå skal Håvards regionale perspektiv som er utviklet over lang tid, og hans kompetanse og erfaring fra organisasjons- og lagbygging, komme til sin rett på Tonstad. Slik at selskapet kan stå enda mer på egne bein, og utrette enda større verdier – både overfor eiere og kommuner.

I 2022 uttalte Håvard at strømnettet må bygges ut betydelig, med ca. 1 milliard årlig frem mot 2035. Men hva slags investeringer er nødvendig for kraftverkene? Akkurat det har ikke Håvard svaret på helt enda, men det han vet er at fremtiden er grønn og at vannkraftens egenskaper kanskje er viktigere enn noen gang.