Våtmark på Duge

Arbeidet med erstatningsbiotop i steinbrudd på Duge ved Svartevassmagasinet er godt i gang.

Sira-Kvina fikk gjennom en svært god prosess med vernemyndigheter, Fylkesmannen og Sirdal kommune anledning til å åpne steinbrudd innenfor vernegrense til Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) i 2012. Vedtaket om å ta ut 250 000 m3 stein fra verneområdet SVR rett vest for Godfarlona var kontroversielt, og i strid med verneforskriften.

Idéen om erstatningsbiotop
Sira-Kvina lanserte derfor selv en idé om å bygge en erstatningsbiotop i gropa etter uttatt steinmasse. Tanken var at erstatningsbiotop skulle representere en liten kompensasjon for de våtmarksområdene som i sin tid ble neddemt ved etablering av Svartevassdammen tidlig på 70-tallet.

Våtmarksbiotopen skal bestå av myrområder, fukteng og noen mindre åpne vannspeil slik vi kjenner myrene fra fjellområdene, i en mosaikk med mer tørre områder bestående av lyngvegetasjon.  Siden en også hadde tilgang på torv i god kvalitet fra et område på Suleskard som uansett skulle masseutskiftes lå forhold godt til rette for å få dette til.

God plan for etterbruk
En god plan for etterbruk var direkte årsak til at Sira-Kvina fikk dispensasjon fra verneforskrift til uttak av stein. Alternativet var tvangskjøring av magasinet eventuelt transport av stein fra Handeland til betydelig høyere kostnader.

Det er en stor fallhøyde i prosjektet. Vernemyndigheter, NVE og media følger saken tett. En skal heller ikke stikke under en stol at det var en del reaksjoner knyttet til at Sira-Kvina fikk tillatelsen til et slikt inngrep i verneområdet.

Lista legges høyt

Sira-Kvina har derfor sørget for å ha en god prosess opp mot forvaltning, grunneier og fageksperter, og lagt lista høyt i forhold til gode løsninger. Kraftselskapet har en meget god entreprenør i TT som har stilt til rådighet et veldig godt mannskap. Prosjektorganisasjonen internt består av Fagleder Vassdragsmiljø Per Øyvind Grimsby, Rådgiver vassdragsmiljø Lars Jakob, Avd.ing. Jon Ovedal og konsulent Knut Andersen.

Betydelige utfordringer i prosjektet

Prosjektet har betydelige utfordringer siden dette aldri før er gjort i Europa, og myr normalt dannes over flere tusen år.  Vi nytter imidlertid den kunnskapen en har fra restaurering tilbake til myr, og den praktiske erfaringen en har fra dyrking av myr til landbruksformål.  

Overføring av den biologiske kunnskapen til praktisk utførelse er viktig og utfordrende, og krever tett «in situ» oppfølging. Biotopen er bygd opp med terskler under torva for å samle på vann slik at oppholdstiden på vannet er så lang som mulig. Videre har vi tettet deler av bruddbunn og sidekanter med morene for å øke oppholdstiden og opprettholde noen mindre åpne vannspeil i en del av biotopen. På resterende deler er torv i grunnvannskontakt.  

Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av oktober 2015.