Miljødesign av vannføringen i Kvina

I 2011 skal Sira-Kvina gjennomføre et nytt, spennende prosjekt innen miljødesign. Målet er å få Kvina tilbake til en lakseelv med historisk sus. Det betyr en produksjon av laks over det dobbelte av det som er i dag.

Lakseproduksjon måles i utvandrende smolt (unglaks som vandrer ut i havet for å gjøre seg fete for så å komme igjen og vandre opp igjen i elva for å gyte).  For å komme opp i historiske verdier før-regulering og før sur nedbør inntraff må produksjonen økes med mellom 20 000 og 30 000 smolt.

Det er en formidabel utfordring, men slettes ikke umulig. Fire innsatsfaktorer ligger til grunn:

Vannslipp Homstøl

Pr i dag er det et krav til slipp av minstevannføring tilsvarende 1,3 m³ om vinteren og 3,7 m³ om sommeren. Slippet er veldig lite dynamisk og ikke tilpasset en økosytemtilnærming. Med et slipp som er mer tilpasset laksens livshistore vil en trolig kunne redusere negative flaskehalser  for produksjon av laks betydelig. I prosjektet skal en derfor etablere en modell via byggekloss-metoden (figur 1) for å forsøke å finne de økologiske behovene og det rette miljødesignet på vannføringen. Ønskede vannføringsnivå etableres og de historiske vannføringsdataene brukes som utgangspunkt for ulike forslag for størrelse av et samlet vannslipp i Kvina. En slik modell vil være et viktig redskap. Slike vurderinger vil være en avveining mellom biologisk effekt og økonomiske og kraftproduksjonsmessige konsekvenser av vannslipp. 

Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp
Sira-Kvina kraftselskap har allerede sendt konsesjonssøknad på Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp. Laksetrappa vil gi en ny lakseførende strekning fra Rafoss til terskelen på Narvestad på ca. 7 km.  Totalt vil dette tiltaket alene kunne produsere mellom 11 000 og 21 000 smolt.  Pr. i dag går imidlertid så mye som 70 % av utvandrende smolt i turbinene til Trelandsfoss kraftverk. Allerede neste vår er det planlagt å gjennomføre tiltak for å lede smolt vekk fra inntakskanal til kraftverket i Trelandsfoss.

Vannpool fra Knabeåna og Solliåna ved en eventuell overføring
I forbindelse med en eventuell overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna kan det være aktuelt å etablere en vannpool, jfr Building block method (figur 1). I prosjektet må en definere en ønsket størrelse på denne, og strategier for bruk av denne som reduserer de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon  knyttet til vannføring og vanntemperatur . Dette skal bidra til at den teoretiske produksjonskapasiteten (basert på produksjonsareal) utnyttes så godt som mulig. 

Biotopforbedrende tiltak
Restaurering av habitat i eksisterende lakseførende strekning kan trolig øke smoltproduksjonen med mellom 3 500 og 5 200 smolt (NINA rapport 321). Det skal derfor utarbeides en samlet plan for gjennomføring av tiltak som kan øke produksjonen av androme fiskeslag som laks og sjøørret.  Tiltak går på reetablering av oppvekstområder, samt etablering av gyteområder. Det kan også omfatte tiltak for å redusere terskelareal.

De beste hodene er med
Med oss på laget har vi de beste hodene i fra forskningsprosjektet EnviDORR (miljødesignet drift av regulerte vassdrag) som er et delprosjekt i forskningssenteret CEDREN som Sira-Kvina er partner i.   

På tre områder kan det bli nødvendig med ny datainnsamling eller nye analyser:

  • Fordeling og areal av potensielle (ovenfor Rafoss og ved fysiske endringer nedstrøms) og realiserte gyteområder (nedstrøms Rafoss) i hele vassdrag opp til Sagja.
  • Modellering, og eventuelt målinger, av vanntemperaturforhold i magasin og elvestrekningene.
  • Sammenheng mellom vannføring og vanndekt areal.

 

Viktig prosjekt
Prosjektet vil være av stor betydning i forhold til en fremtidig revisjon av konsesjonsvilkår i Sira-Kvina. Videre vil resultatene fra et slikt prosjekt også kunne være avgjørende i forhold til om myndighetene kan forsvare en overføring av Knabeåna og Solliåna.