Sira-Kvinas historie

Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet 4. oktober 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvinavassdragene. Utbyggingen har vært gjennomført i 6 byggetrinn i perioden 1963 til 1989. Det er i alt bygd 7 kraftverk med tunnelsystem og reguleringsmagasin.

Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var det planer for utnyttelse av vannkraften i Sira- og Kvinavassdragene. Stavanger kommune ervervet tidlig mesteparten av fallrettighetene i Siravassdraget, og utarbeidet under og etter 1. verdenskrig omfattende planer for utbygging av hele vassdraget. I 1915 var Stavanger kommune i gang med utbygging av Dorgefossen, men disse planene ble lagt på is da Stavanger kommune kjøpte Flørli kraftverk i Lysefjorden fra et privat selskap som gikk konkurs. Senere ble oppmerksomheten rettet mot fallet fra Lundevatn ned til Åna-Sira helt ute ved kysten. Her ble det utarbeidet planer for kraftstasjon i kombinasjon med dam ved utløpet av Lundevatn. Anleggsboliger og messe var på plass da planene ble stoppet pga. krigen i 1940.

Samarbeid om utbygging

Etter krigen ble planene for Åna-Sira tatt opp igjen og det ble sendt konsesjons-søknad for regulering av Lundevatn. I 1947 dannet flere kommuner i Sør-Rogaland Lyse kraftverk med sikte på utbygging i Lysebotn. Planene for Åna-Sira ble på ny lagt til side.

I Kvinavassdraget manglet det heller ikke på planer. Trælandsfossen ble bygd ut for tremasseproduksjon tidlig på 1920-tallet og Vassdragsvesenet (nå NVE) utarbeidet i 1930-årene planer for utbygging av Kvinavassdraget med 10 kraftverk. Planene i Kvinavassdraget stanset med 2. verdenskrig. Etter krigen overtok Staten en del av rettighetene i vassdraget. Skiensfjordens kommunale kraftselskap kjøpte opp rettigheter i Kvinavassdraget, og Vest-Agder Energiverk fikk hånd om mesteparten av de resterende rettighetene i Siravassdraget. Nå var grunnlaget lagt for et samarbeid om utbygging i begge vassdragene.

Kombinert utbygging av vassdragene

En undersøkelse som ble utført på begynnelsen av 1950-tallet anbefalte kombinert utbygging av vassdragene. For å få dette til, var det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom falleierne. Daværende fylkesmann i Vest-Agder, Lars Evensen, tok initiativ til å innkalle falleiere og interesserte kraftselskaper til et møte i Kristiansand 4.1.1957. Det ble oppnådd enighet om å få utredet planer for en samlet utbygging av de to vassdragene og nedsette et arbeidsutvalg med generaldirektør Fredrik Vogt i NVE som formann. Til å lede planleggingsarbeidet ble sivilingeniør Johan Baade-Mathiesen ansatt.

To alternativer ble vurdert; enten en utbygging av vassdragene hver for seg eller en kombinert utbygging. I alternativet med delt utbygging ble det prosjektert 12 kraftverk, mens planen for separat utbygging omfattet ni kraftverk. De to alternativene ville gi tilnærmet lik produksjon, men en kombinert utbygging ble vesentlig billigere.

Da konsesjonssøknaden ble sendt inn i 1960, ble begge alternativene beskrevet, men det ble søkt om å få bygge ut etter det kombinerte alternativet. Dette medførte overføring av ca. 60% av vannføringen i Kvinavassdraget til samløp med vannføringen fra Siravassdraget for utnyttelse i et felles fall på ca. 450 meter i Tonstad kraftverk, og videre over et fall på 50 meter ned til havet i Åna-Sira kraftverk.

Utbyggingen forutsatte dessuten utbygging av fallene i øvre del av begge vassdragene med kraftverk i trinn mellom reguleringsmagasiner, slik at et samlet fall på ca. 900 meter ble utnyttet.

En slik omfattende overføring av vann fra et vassdrag til et annet var ikke tidligere foretatt, og det vakte sterk motstand fra Kvinesdal kommune. Etter at de berørte kommuner ble enige om å fordele skatten etter fallenes beliggenhet, løste imidlertid saken seg, og konsesjonen ble innvilget sommeren 1963.

Sira-Kvina blir stiftet

I den tiden konsesjonssøknaden var til behandling arbeidet partene videre med å danne et selskap som kunne stå for utbygging og fremtidig drift av anleggene. Da konsesjonen forelå, var alt klarlagt. Det ble innkalt til konstituerende representantskapsmøte i Oslo 4. oktober 1963 der Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet.

Plassering av selskapets hovedkontor skapte en del diskusjoner blant eierselskapene. Planleggingsarbeidet hadde så langt blitt ledet fra kontorer i Oslo, og det var forslag om at også selskapets hovedkontor skulle ligge der. I tillegg ble både Kristiansand og Stavanger foreslått. Det ble oppfattet som et kompromiss da det ble bestemt at hovedkontoret skulle ligge på Tonstad.

Erfaringene har imidlertid vist at dette var en god løsning. Både under bygging og drift har det vært en stor fordel at hele organisasjonen er samlet og ligger nær anleggene. Denne nærheten har tilført hele organisasjonen økt lokalkunnskap og styrket kompetanse.

I 1966 ble hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på Tonstad, og det ble bygget opp en administrasjon for planlegging og kontroll av anleggsvirksomheten. Bortsett fra de største damanleggene ble all planlegging utført på Tonstad. Her ble det i løpet av anleggsperioden bygget ca 40 boliger til ansatte. Gjennom planlegging og utførelse av anleggsvirksomhetene ble det lagt avgjørende vekt på miljøtiltak ved å tilpasse anleggene til omgivelsene. Bruk av landskapsarkitekter og samarbeid med NVEs natur- og landskapsavdeling har medvirket til gode og miljøriktige løsninger. I løpte av anleggsperioden ble det sprengt ut ca. 5 mill. m3 fast fjell. Mye ble brukt til damanlegg og ca. 100 km veier, resten er deponert og tilpasset terrenget best mulig. For å motvirke konsekvensene av redusert vannføring på elvestrekninger nedstrøms damanleggene er det bygget til sammen ca. 60 terskler i regulerte vassdrag.

Utvikling av ny teknologi

Utbyggingen bød også på teknologiske utfordringer og bruk av ny teknologi. Sprengning av tilløpstunnelen til Tonstad kraftverk bød på helt spesielle problemer fordi en svak sone i fjellet måtte forseres med en fryseteknikk for at massene ikke skulle rase sammen.

Dam Svartevatn var, da den ble bygget, den største steinfyllingsdammen i Norge. Begrenset tilgang på morenemateriale gjorde at tetningskjernen måtte gjøres ekstra slank. Dette medførte spesielt strenge krav til utførelse. Det ble bygget inn omfattende instrumentering for å følge opp utviklingen de første årene og verifisere beregningsgrunnlaget.

Alle større byggeoppdrag har gått til norske bedrifter og entreprenører. Dette har medvirket til kompetanseoppbygging og utvikling av ny teknologi. Generatorene i Tonstad kraftverk var de første med direkte vannkjøling i stator og rotor da de ble satt i drift i 1968.

Med reversible pumpeturbiner i Duge kraftverk og SF6-isolert koblingsanlegg for 300kV i Solhom kraftverk var selskapet tidlig ute med ny teknologi.

Databasert driftssentral, som ble tatt i bruk i 1976, var en av de første i landet.

Transport av stakering til Åna-Sira kraftverk

 

Montering av stålforing i trykksjakt Tonstad 5

 

Endeavslutning på muffe ved kobling på hovedtrafo Tonstad I

 

 

Dorgefoss

 

Etablering av dam Lundevann